Taktil behandling

Taktil behandling

Taktil behandling
Taktil behandling er en strukturert og bevisst form for berøring der huden stimuleres del for del med respekt og ærbødighet. Metoden er basert på hvordan vi naturlig stryker over huden når vi smører oss inn eller vasker oss og er kommet frem på grunnlag av erfaring og forskning om dette. Det er en hel kropps- behandling som passer for alle, grunnet strukturen og den anvendes for stressreduksjon, smertelindring og kan også defineres som sansemotorisk trening. Behandlingen gis av en utdannet Berøringsterapeut.

Hvem kan få Taktil behandling?
Taktil behandling kan gis til små og store, barn, voksne og eldre mennesker, til friske mennesker mennesker, såvel som til meget syke f.eks. i palliativ pleie. Metoden har dessuten vist seg å være meget utbytterik også for psykisk utviklings-hemmede, funksjonshemmede m/hjerneskade, for demensrammede og eldre mennesker innen pleie og omsorg. For dem med autisme og andre som vanligvis ikke er trenet i å ta imot berøring, kan Taktil fungere helt fint.

Studier viser at blodtrykk, puls og halvparten av stresshormon synker, samtidig bygges oxitocyhormonet opp slik at man med flere behandlinger får en oxitocy "dusj". Forskning sier at mennesker blir syke når glød, perspektiv, mening og kjærlighet begynner å forsvinne ut av deres liv (Jourard, 1971). Taktil kontakt øker følelsen av å være et verdifullt individ. Det å bli hørt og berørt av en omsorgsfull person forsterker identitetsfølelsen, mobiliserer livskraft, framskynder selvhelbredelse og kan gi støtte til en som kanskje føler seg utstøtt fra resten av verden. Slik kommunikasjon kan tjene til å styrke hans/hennes kroppsbilde og gjøre ham/henne oppmerksom på at kroppen er knyttet til de innerste tanker og følelser som ingen ord kan.

Hva slags olje blir brukt?
Mer eller mindre duftfrie og rene produkter, kaldpressede eller biologisk/biodynamisk, vegetabilske oljer som er som "mat" for huden - mandelolje, sheasmørolje, solsikkeolje, olivenolje, sesamolje eller tilstelolje.

Linker:

Taktil Stimulering tilpasset personer med demens

Livsviktig føleri

Händer som kan ge pasienter lugn och lindring

Artikkel fra Aftenposten:

Livsviktig berøring

Berøring som følger et bestemt system for å aktivere sansesystemet huden
- en metode for å gi lindring og velvære
- en metode for å trene sansemotorikk
- skjer i form av myke og jevne strykninger
- ulike kvaliteter av trykk
- skjer alltid på brukerens premisser
- med respekt og individuelt tilpasset

Da en god form for berøring innebærer avspenning, har den også en forebyggende effekt på sykdommer.

Ved avspenning kommer man i kontakt med pustemuskelen diafragma og med følelsen av tillit og den fredelige delen av seg selv.

Følelsenes kjemi: Oxitocyn v/berøring skaper binding/tilknytning. Man berører hverande, berører, lar seg berøre og blir berørt. Det er et samspill, overføringer, nærvær, stress og antistress. Den beste måten å berøre noen på er ved oppmerksomhet. Berøring i form av å stryke over huden, gir en ekstra god form for oppmerksomhet dersom det føles behagelig og trygt. Huden er den gjennomtrengelige grensen mellom deg og verden omkring. Huden er også det viktigstese-organet og når huden blir stimulert, er det viktig for utviklingen av fordøyelsen, åndedrettet og immunforsvaret.

Informasjonsstrømmen i kroppens nervebaner er komplekst, og det er oppdaget at en type reseptorer, nevropeptidene som hittil har vært definert som karakteristisk for sentralnerve-systemet, også finnes på immunsystemets bevegelige celler. Disse har innflytelse på humør og selvopplevelse. Stress skaper ubalanse i dette finjusterte nerve- og hormonsystemet. Det sympatiske nervesystemet der blodtrykket går opp, sansene er skjerpet, hjertet pumper fortere, bronkiene åpner, vi skal være effektive, metabolis stenges av, vi har ikke behov for å fordøye mat nå, trenger energien et annet sted. Slik er vi skapt for å overleve, en kortvarig "klar til å flykte fra fare". Men kroppen skal ikke være slik i beredskap hele tiden.

Stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenaling over lang tid, kan føre til at vår attitude blir forsvar og kan føre til smerte, sykdommer, utbrenthet, depresjon og nedbryter hjerneceller, senter for hukommelse, hippokampus ligger nær amygdala. Dersom vi spiser når vi er stresset, tar ikke kroppen til seg næring.

Avspenning er en god måte å få hentet seg inn igjen på. Vi kan kjenne lyst, glede og inspirasjon igjen. Organismen kan stimuleres til å produsere endorfiner som kan sammenlignes med "gledesstoffer" og med større produksjon av disse lindres smertene. Endorfinene kan virke direkte som antidepressive og angstnedsettende. Det parasympatiske systemet er sunnere og sterkere hos dem som har økt endorfinproduksjon. En viktig balanse mellom de to grenene i det autonome nervesystemet er en av de mest effektive motgifter mot angst- og panikkanfall. Hypotalamus kan oppfattes som der psykologien og kjemien møtes. Både inntrykk fra den rasjonelle hjernen og følelseshjernen skaper reaksjoner, forbindelsen går begge veier. Om følelsene har rot i virkeligheten el. ikke stiller hypotalamus ikke spørsmål ved. Alle følelser har like stor realitet. Å bli tatt på og berørt forteller hjernen at du er en del av gruppen, at du er trygg og kan leve lenge, lykkes og at det vil gå bra. God form for berøring kan utløse høye nivåer av stoffer som er ansvarlig for de gledefylte sidene ved sosial samhandling. De samme mekanismene er virksomme i mellommenneskelige relasjoner hos voksne, og er forutsetning for fysisk og mental helse hos alle individer. Lykkehormonet seretonin er en forutsetning for å produsere søvnhormonet melatonin. Søvnen er avknapp til stress. Kroppens søvn- og våkensenter ligger i hypotalamus. Søvnen er ogå følsom for stress. Taktil behandling kan ha en positiv virkning på søvnen.