BLI BEVISST EGNE MØNSTER og er det forskjell på emosjoner og følelser?

I en rosenbehandling møter vi spenningen i muskelen. Intensjonen i behandlingen er å gjøre deg bevisst på hva du gjør med deg. Her kan vi ikke tenke oss til å bli bevisst. Fra den dype følelsen kan bevissthet nås, eller innsikt kan nås via kroppen. Den dype følelsen nås heller ikke fra mønster til mønster eller hinder til hinder. Som rosenterapeut er jeg klar på hvilken plass jeg kommer fra i meg i møte med deg. 

Det finnes en rikdom av nyanser i forhold til følelser og emosjoner og i dagligtalen brukes de om hverandre.

I rosenbehandling er det den dype, ekte følelsen vi søker å komme i kontakt med, der ord blir overflødig. Gamle ubevisste mønstre og emosjoner kan være det som hindrer oss fra å komme dit. Det trengs en nærmere forklaring:

Rosenmetoden er en kroppsbehandlingsform der vi ser på mennesket som helhet og vi jobber med muskelspenninger. Gjennom å oppmuntre til nye bevegelser i musklene gjør rosenterapeuten klienten bevisst på egne spenninger.

I rosenbehandling arbeider vi med hele mennesket, deg, og vi ser etter det som er friskt i deg og vi ser etter potensialet ditt. Mange mennesker kommer for selvutvikling og ønsker blant annet å bli bevisst egne mønstre. En rosenterapeut ser etter «hvem er du som bor i denne kroppen?» og Marion Rosen kalte det for «touching the body reaching the soul».
Ved å lytte med hendene og stille spørsmål til kroppen, ved å møte deg der du er, kan det skapes gjenklang i deg, slik at du kan orientere deg og bli klar over egne mønstre.

Følelsen er som bindeleddet, det som ånd, materie, kropp og sinn kommuniserer med. Intelligensen finnes i hver celle i kroppen og bevisstheten finnes ikke bare i hodet. Bevisstheten finnes i hjernen og resten av kroppen og minner og følelser styrer oss.

Emosjoner har mer med hukommelse og eller læring å gjøre, og emosjonene kan «sitte fast», vi kan bokstavelig talt stivne i fastlåste mønster.

Emosjonene mobiliserer ofte krigeren eller, jeg vil forsvare eller jeg vil overleve, som ligger i reptilhjernen. Bindeleddet ligger i midten, den delen som alltid spør «bryr du deg om meg»? «Er jeg velkommen?» Vi er ikke bare rasjonelle vesener. Vi vil alltid reagere på «ble jeg tatt imot» eller «ble jeg avvist»? Dette klimaet dikterer ofte hva som kan slippe igjennom til storehjernen. Vi tåler en viss mengde disharmoni, vi er ofte ikke harmonisk og trygge hele tiden.

Det emosjonelle forløp har et begrenset forløp, er dynamisk og har en slutt. Emosjoner skal ikke holde på i veldig lang tid, det har et naturlig forløp og basert på noe som gjøres, bevisst eller ubevisst. Det kan skje ved at du for eksempel «hopper inn i gamle mønstre», eller inn i drama. Det kan være, fordi du har vanskelig for å orientere deg, eller du har lært på et tidspunkt at det fungerte, derfor kan emosjoner også være iscenesatt. En emosjon består således av kognitive prosesser, kan forstås som nevrobiologiske og lærte programmer, det oppstår fysiologiske forandringer og vi har dem, fordi de både har hjulpet og fremdeles hjelper oss til overlevelse. Emosjoner kan defineres som plutselige forandringer i bevisstheten som følge av interne eller eksterne stimuli.

Følelsen er slik jeg som rosenterapeut har erfart det, mye dypere, som en indre veileder som har en åpning til noe som er sant. Den dype følelsen kan ikke manes frem, eller gjøres, den kommer mer som en orientering. Den rommer mye mer, også det åndelige. I rosenbehandling ser vi hele tiden etter muligheten for vekst. Vi kan ikke tenke oss til å bli bevisst. Fra den dype følelsen kan bevissthet nåes, eller innsikt kan nåes via kroppen.

Fritt oversatt fra svensk til norsk fra boken til Elaine Mayland, Rosenmetoden:
Når spenningen slipper i en muskel er det tegn på endring. Om muskelen endres og pustens bevegelse kommer til i området skjer det en følelsesmessig befrielse. En følelsesmessig befrielse og muskulær befrielse er avhengig av hverandre, eller det ene skjer ikke uten det andre. Dette fører med seg en følelse av velbefinnende. Når spenningen slipper skapes nye muligheter for de muskler og følelser. Musklene får en ny, naturlig styrke. Styrken er muligheten til bevegelse. Den nye muligheten i klientenes følelsesliv er at vedkommende kjenner følelsene når de oppstår.

Når vi som rosenterapeuter arbeider med mennesker starter de ofte å gråte og sier: Jeg vet ikke hvorfor jeg gråter. Men gråten kommer.
Det er hva vi kaller rene følelser.
Akkurat da kan de ikke binde dem med noen bilder eller opplevelser. Det er bare den der følelsen av å ønske og det å trenge å gråte. Samme sak hender med glede og latter. Iblant bobler det opp uten videre. Mennesker starter bare å le, eller sier: «Jeg kjenne meg så lykkelig». Av en eller annen grunn har den følelsen blitt trykket ned. Noen ganger kan det knyttes til et minne andre ganger ikke. Når vi arbeider med musklene kontaktes selve følelsen. Kroppsterapiens kraft er at når muskler avspennes oppleves følelsen direkte. Rosenmetoden fokuserer på å tillate den hendelsen som skapte spenningen å avsløre seg.
Vi har ingen anelse om hva som egentlig hender med klienten. Det eneste vi gjør er å bevitne hvordan følelsene kommer fram og hvordan klienten lærer å kjenne seg selv. De fødes på nytt når barrierene som de tidligere ikke visste eksisterte blir berørt og forsvinner. Barrierene er ubevisste. De er ikke minnene de er følelsene som har gått bakenfor det bevisste og som nå plutselig uten tanke og anstrengelse kommer ut. Det første som kommer er den følelsen som fantes der, sa Marion Rosen.
Klientene spenner ubevisst musklene for å holde en følelse borte. De kan ikke akseptere følelsen. Om klienten velger å ikke kjenne om og ikke kapabel til å håndtere følelsen kan vedkommende stenge av følelsen og spenne seg igjen.

Jeg har sansen for denne formuleringen av psyke og soma:

Som handlende og opplevende sosiale aktører er mennesker kroppslig eksisterende, og som sådan biologiske vesener. Kroppen blir et bindeledd mellom det som tradisjonelt skilles: den materielle og den mentale verden, den objektive og den subjektive verden. Dessuten, via kroppslig praksis skaper og videreformidler vi samfunn og historie. Med et slikt utgangspunkt åpnes muligheter for å se sammenhenger mellom funksjon og følelser, muskler og mening, ledd og liv.

fysioterapeut og vitenskapsteoretiker Eline Thornquist

It's only fair to share...Share on Facebook
Facebook
Share on Google+
Google+
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin